ØYESYKDOMMER

Hva er grå stær?

Grå stær, eller katarakt, er fordunklinger i øyets linse, i en slik grad at det går ut over synet. Grå stær er svært vanlig med økende alder. Grå stær kan også komme i yngre år ved f.eks. diabetes eller kronisk uveitt. Grå stær kan være medfødt.

 

Hvordan merker jeg om jeg har grå stær?

Synet blir gradvis mer uklart, og man kan få behov for å bytte brille. Etterhvert vil man ikke oppnå godt syn selv med brille. Lysskyhet og blendingsfenomener er også vanlig.

 

Hva bør øyeundersøkelsen inneholde?

Synsprøve, full øyeundersøkelse i spaltelampe med trykkmåling og oftalmoskopi, eventuelt OCT.

 

Hvordan behandles grå stær?

Behandlingen er kirurgisk. Den ugjennomsiktige linsen byttes ut med en kunstig linse. I noen tilfeller kan det være aktuelt å la den kunstige linsen korrigere for tidligere brytningsfeil, slik at også brillebehovet blir mindre etter operasjonen. Legene ved øyehelseklinikken vil kunne informere om slike forhold dersom det er aktuelt og henvise videre til kirurgi.

 

Etterstær

Etterstær forekommer hos en del som opereres for grå stær. Det skyldes at den gjenværende som omslutter linsen blir ugjennomsiktig. Da kan synet bli uklart igjen. Etterstæren behandles effektivt og smertefritt med en spesiell type laser.

 

Kan grå stær forebygges?

Til en viss grad, ved å beskyttet øynene mot UV-stråling med solbriller.

Grå stær kan føre til nedsatt syn/tåkesyn, svekket fargesyn og svekket kontrastsyn.

Foto: Norges Blindeforbund

Ved grå stær er det fordunklinger i øyets linse.

Foto: Norges Blindeforbund

Hva er glaukom?

Ved glaukom, også kalt grønn stær, er trykket inne i øyet for høyt. Det høye trykket kan over tid skade fibrene i synsnerven, slik at det oppstår blinde flekker i synsfeltet. Ubehandlet vil tilstanden kunne føre til blindhet. Høyt trykk alene er ikke forklaringen til glaukom, da moderat forhøyet trykk kan forekomme uten synsskade. Motsatt utvikler et fåtall glaukom også med øyetrykk innenfor normalområdet. Det finnes flere ulike typer glaukom, hvorav den vanligste i vår befolkningsgruppe er ”primært åpenvinklet glaukom”.

 

Hvordan merker jeg om jeg har glaukom?

De fleste har ingen symptomer. Sykdommen oppdages oftest ved tilfeldig trykkmåling hos fastlege eller optiker, som henviser videre for endelig diagnose som skal stilles av øyelege. Vi ønsker at tilstanden skal oppdages lenge før pasienten selv merker bortfall i synsfeltet. Takk derfor ja til trykkmåling hos optiker! Ved kjente risikofaktorer som for eksempel glaukom hos slektninger eller tidligere skade mot øyet, bør øyeundersøkelse foretas i 30-40-års-alderen.

 

Hva bør øyeundersøkelsen inneholde?

Følgende undersøkelser vil være aktuelle: Måling av synsstyrke (vanlig synsundersøkelse), øyetrykk (med applanasjonstonometer, hornhinnetykkelse, undersøkelse av kammervinkelen (med gonioskopi), undersøkelse, fotografering og OCT av synsnerven, synsfeltundersøkelse (med automatisk perimetri).

 

Hvordan behandles glaukom?

All glaukombehandling i dag tar sikte på å redusere trykket i øyet. De fleste med diagnosen glaukom vil trenge medikamenter i form av øyedråper for å oppnå akseptabelt øyetrykk. Denne behandlingen kan være krevende å følge opp, pga bivirkninger eller problemer med å motivere seg til å dryppe hver dag. Kontakt oss gjerne for konsultasjon dersom behandlingen du mottar er plagsom eller vanskelig å gjennomføre. Øyelegene ved øyehelseklinikken har ekspertise på tørre øyne og kan hjelpe deg å minimere bivirkningene. Annen behandling som kan være aktuell er laser og kirurgi.

Avansert grønn stær med synsfeltinnskrenkning.

Foto: Siri Berrefjord/Norges Blindeforbund

Hva er AMD?

Aldersrelatert makuladegenerasjon, forkortet til AMD, er den vanligste årsak til alvorlig, irreversibelt synstap hos personer over 60 år. AMD rammer makula lutea– den gule flekken i netthinnen. AMD forekommer i en tørr, mildere form og en våt, raskt progredierende form.

 

Hvordan merker jeg om jeg har AMD?

AMD går ut over skarpsynet. Man merker dårligere detaljsyn og fargesyn og at det tar lengre tid før synet normaliseres etter sterk belysning. Etter hvert kan man få problemer med mørkesyn, lesing, bilkjøring, og med å gjenkjenne ansikter.  AMD rammer begge øyne, men gjerne det ene før det andre.

 

Hva er risikofaktorer for AMD?

Den største risikofaktoren for AMD er alder. Dess høyere alder man oppnår, dess vanligere er AMD. Deretter kommer arvelighet. Dersom man har en nær slektning med AMD bør man selv undersøkes rundt 60 års alder, selv om synet er bra.

Risikofaktor for hjerte-karsykdom har også betydning for utviklinig av AMD, spesielt røyking og høyt blodtrykk.

 

Hva skjer i øyet ved AMD?

Bak i øyet på netthinnen sitter cellene som omdanner lys til synsinntrykk. Disse cellene, kalt fotoreseptorer, er veldig active. De er avhengige av høy energiproduksjon og effektiv  håndtering av avfallsstoffer. Ved tidlig AMD hvor fotoreseptorene og støttecellene omkring ikke fungerer optimalt kan vi se klumper med opphopning av avfallstoffer I netthinnen, såkalte druser. Ved langkommen AMD går fotoreseptorene til grunne og erstattes av arrvev.

Hva er forskjellen på tørr og våt AMD?

Våt AMD gir raskt dårlig syn, mens tørr AMD utvikler seg gradvis over flere år. Våt AMD merkes ved at rette linjer blir bølgede, eller at synet blir raskt dårlig på et øye. Man kan teste seg selv ved å se på et rutenett med et øye om gangen. Våt AMD kan behandles med injeksjoner i øyet og det haster med å komme i gang med behandling. Tørr AMD har man inntil nylig ikke hatt behandling for. Men siden januar-20 har Øyehelseklinikken som den første i Skandinavia startet behandling mot tørr AMD med Valeda lysterapi.

 

Pasientinfo om ny behandling ved tørr AMD med Valeda lysbehandling (fotobiomodulering)

 

Hvordan virker Valeda?

Valeda sender lys i spesifikke bølgelengder som absorberes av cellene i netthinnen. Valeda er vist i vitenskapelige studier å bedre synet og får tørre AMD-forandringer til å gå tilbake. Ingen av deltakerne fikk bivirkninger. Valeda er derfor godkjent som medisinsk behandling av EMA (EUs legemiddel- og medisinske behandlingsmyndighet) og har vunnet to innovasjonspriser. Siden januar-20 har Øyehelseklinikken som den første i Skandinavia startet behandling mot tørr AMD med Valeda lysterapi. Behandlingen må gjentas 9 ganger i løpet av 3-4 uker.

 

Hvor ofte tas behandlingen?

Gjeldene anbefalinger er 9 behandlinger fordelt på 3-4 uker. Man anbefaler ikke mer enn tre behandlingsøkter per uke, og ikke mer enn én behandlingsøkt i løpet av 24-timer. Hvis du går glipp av en behandlingsøkt, anbefales det at du tar igjen den tapte økten i løpet av behandlingsperioden på 3-4 uker.

 

Virker Valeda alltid?

Valeda virker ikke hos de som har langtkommet AMD hvor synet allerede er alvorlig svekket. Derfor gjør vi alltid en grundig øyeundersøkelse først for å finne ut om Valeda er en egnet behandling for den enkelte. Valeda virker etter første behandlingsserie i ca 80 % av tilfellene. De som har en liten effekt etter første behandlingsserie på 9 behandlinger kan forvente bedre effekt dersom behandlingen gjentas etter 6 mnd. De som har en god effekt bør vedlikeholde behandlingen med en ny serie etter 6 mnd. Dersom det ikke er noen virkning av første behandlingsserie anbefales det ikke å fortsette.

 

Hvordan måler vi effekt av Valeda?

Vi måler effekten på synet, og man kan forvente å se bedre enn før etter en serie med behandlinger. Vi måler den også ved å ta bilde av netthinnen og se om AMD-forandringene har gått tilbake.

 

Har Valeda forebyggende effekt?

Ja, ved å fortsette med Valeda er det sannsynlig at man holder AMD på et tidligere stadium og derfor bevarer synet.

 

Finnes det flere råd for å forebygge utvikling av AMD?

Ja, ved å ta en viss type kosttilskudd (PreserVision), ved å unngå røyking og ved å forebygge hjerte-karsykdom.

 

Hvem egner seg IKKE for Valeda-behandling?

Valeda har ikke blitt testet på pasienter med kjente reaksjoner på lyseksponering. For sikkerhets skyld bør pasienter ikke behandles med Valeda dersom de har en sykehistorie med forstyrrelser i sentralnervesystemet som utløses av lys.(f.eks. epilepsi, migrene). Pasienter må si ifra til øyelegen dersom de har benyttet fotosensibiliserende legemidler i 30 dager før planlagt behandling (f.eks. hudkremer, kosmetiske injeksjoner).

 

Hva innbefatter behandling med Valeda? Må jeg gjøre noe for å forberede meg?

Hvis du bruker briller eller kontaktlinser, vil du bli bedt å fjerne dem før behandlingen.

Du vil ikke få pupilleutvidende øyedråper før Valeda-behandlingen. Du vil sitte på en

behagelig måte foran apparatet Valeda Light Delivery System (Valeda

lysleveringssystem). Personen som administrerer behandlingen vil veilede deg

gjennom hvert skritt under behandlingen, som tar mindre enn 5 minutter. Behandling

av begge øynene vil ta under 10 minutter.

 

Hvilke potensielle bivirkninger er forbundet med Valeda-behandlingen?

Vi kjenner ikke til bivirkninger ved Valeda fordi ingen av pasientene i forskningsstudiene har fått bivirkninger. Fotobiomodulering er brukt til behandling av mange ulike sykdommer og plager gjennom flere tiår uten at alvorlige bivirkninger er rapportert.

 

Hva kan jeg forvente under og etter Valeda-behandlingen?

Det er velkjent at sterkt lyst kan produsere et etterbilde. Et annet navn for dette fenomenet er fotostress, der cellene som ”ser” en bestemt farge  blir utmattet. Det kan ta noen

minutter å overkomme fotostress etter behandling. For eksempel, hvis du ser på et rødt lys vil røde farger blekne etter en behandling og du vil se mer av den motsatte fargen (f.eks. grønn). Dette fenomenet kan ses umiddelbart etter behandlingen, men vil normaliseres etter et par minutter. Du vil være i stand til å delta i normale aktiviteter etter behandlingen.

 

Hva om jeg har grå stær?

Pasienter kan gjennomføre Valeda-behandling hvis de har grå stær.

Les mer her: https://eu.lumithera.com

Aldersrelatert makuladegenerasjon kan føre til nedsatt syn, at rette linjer oppleves som skakke og bøyde og en flekk sentralt i synsfeltet.

Foto: Norges Blindeforbund

Netthinnebilde med aldersrelatert makuladegenerasjon.

Foto: Norges Blindeforbund

Valeda lysterapi for aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD).

Hva er diabetes

Diabetes er en kronisk sykdom som krever mye oppfølging, også i den delen av livet hvor man er mest aktiv. Man må møte til jevnlig øyeundersøkelse også dersom man har godt syn ved diabetes, såkalt screening for diabetesretinopati. Ved diabetes har man alt å vinne på øyeundersøkelse fordi de mest alvorlige øyekomplikasjonene kan forebygges dersom man setter inn tiltak i tide. Vi ønsker å etterstrebe rask time på et tidspunkt som passer deg.

 

Hvilke øyeproblemer kan jeg få ved diabetes?

Diabetes kan gi en rekke øyekomplikasjoner, hvorav de vanligste er 1) grå stær og 2) forandringer i de små blodårene i netthinnen, såkalt diabetesretinopati.

 

Hva bør øyeundersøkelsen inneholde?

Ved moderne diabetes-oppfølging av øynene kreves foto av netthinnen, og mulighet for å utføre OCT ved behov. Du vil få spørsmål om disse verdiene; HbA1c, blodtrykk, og kolesterol. Dersom du ikke kjenner dem kan vi hjelpe deg med å få tatt en blodprøve eller få ordnet med time hos fastlege. Også andre verdier kan ha betydning, som hemoglobin og nyrefunksjonsprøver. Vi kan også henvise til spesialist i indremedisin eller diabetespoliklinikk på sykehus dersom det er ønskelig.

 

Hva skjer dersom man finner diabetesretinopati?

Ved mild diabetsretinopati kreves ingen tiltak, kun oppfølging. Ved alvorlig diabetesretinopati kan både laser, kirurgi, og medikamenter som settes inn i øyet være aktuelt. Ved behov vil man henvises til øyeavdeling hvor slik behandling foregår. En god og presis henvisning kan være tidssparende og gjøre at man får raskere riktig behandling på sykehuset.

Foto: Maria Vinkenes/Norges Blindeforbund

Hva er uveitt?

Uveitt er en betennelse i øyets midtre lag, kalt uvea. Uveitt er en potensielt synstruende øyelidelse som ikke bør gå udiagnostisert. Ved mistanke om uveitt er det derfor viktig å komme raskt til øyelege. Uveitt deles inn etter hvilken del av uvea som er angrepet; fremre uveitt (også kalt iridocyklitt eller regnbuehinnebetennelse), intermediær uveitt, eller bakre uveitt.

 

Hva er årsaken til uveitt?

Uveitt kan skyldes en infeksjon med en mikrobe, som f.eks toxoplasmose, herpesvirus eller vannkoppevirus. Uveitt kan også skyldes en immunologisk reaksjon. Visse autoimmune sykdommer som f.eks. Bekhterevs sykdom, juvenil idiopatisk artritt (JIA) og psoriasisartritt gir øket risiko for kronisk eller stadig tilbakevendende uveitt.

 

Hvordan merker jeg om jeg har uveitt?

Symptomene på uveitt er rødt, smertefullt øye med tåkesyn og lysskyhet. “Floaters”, det vil si mørke flekker som ser ut som om de flyter omkring i synsfeltet, kan forekomme. Ved juvenil idiopatisk artritt (JIA) kan uveitten foregå uten symptomer og pasienter med JIA skal derfor møte til jevnlige undersøkelser for uveitt.

 

Hva bør øyeundersøkelsen inneholde?

Måling av synsstyrke (vanlig synsundersøkelse), øyeundersøkelse i spaltelampe og oftalmoskopi, trykkmåling og OCT. Ved uveitt kan det ofte bli snakk om tilleggsundersøkelser som blodprøver, MR av hodet og CT av lunger. Grunnen til det er at man i ca 50 % av tilfellene finner en spesifikk, bakenforliggende årsak til uveitten. Dersom du har kronisk eller stadig tilbakevendende uveitt vil legene ved øyehelseklinikken kunne hjelpe deg å få gjort en relevant utredning.

 

Hvordan behandles uveitt?

Behandling er avhengig av årsak, men ved immunologisk betinget uveitt er immundempende behandling avgjørende. Ved fremre uveitt er primærbehandling kortisonholdige øyedråper, samt pupilleutvidende øyedråper. Noen vil ha behov for vedlikeholdsbehandling for å unngå stadig tilbakevendende uveitt. Øyehelseklinikken innehar kompetanse på vedlikeholdsbehandling, også ut over øyedråper dersom det er nødvendig. Ved langvarig vedlikeholdsbehandling er det viktig at man får et medikament som ikke gir uholdbare bivirkninger.

Hva er tørre øyne?

Tårefilmen er en tynn hinne som fukter og ernærer øyets overflate. Tårefilmen består primært av lipider (olje), vann og muciner (slim). Lipidene produseres av fettkjertler i øyelokkene og bidrar til å utsette fordampningen av tårefilmen. Vannet utskilles av tårekjertelen og er et reservoar av løste karbohydrater, proteiner, oksygen og uorganiske salter. Mucinene produseres av begerceller i bindehinnen og binder tårefilmen til hornhinnen. Tårefilmen fordamper naturlig fra øyets overflate. Overskytende tårefilm dreneres fra øyet via tårepunktet på nedre og øvre øyelokk via tårerørene og tåresekken til nesen.

 

Tørre øyne er én av de vanligste årsakene til at man oppsøker øyelege eller optiker. Tørre øyne, eller tørt øye-syndrom, er en multifaktoriell sykdom som affiserer tårene og øyets overflate. Tilstanden gir ubehag, synsforstyrrelser og en ustabil tårefilm og kan potensielt skade øyets overflate. Tilstanden ledsages av at tårefilmen blir hyperosmolar og betennelse på øyets overflate.


  • Tørrhet
  • Sandfølelse, sårhet, brenning eller smerter
  • Kløe
  • Lysømfintlighet
  • Tåreflod
  • Varierende synsskarphet
  • Røde øyne
  • Trette øyne
  • Ubehag ved bruk av kontaktlinser