Hva er grå stær?

Grå stær, eller katarakt, er fordunklinger i øyets linse, i en slik grad at det går ut over synet. Grå stær er svært vanlig med økende alder. Grå stær kan også komme i yngre år ved f.eks. diabetes eller kronisk uveitt. Grå stær kan være medfødt.

Hvordan merker jeg om jeg har grå stær?

Synet blir gradvis mer uklart, og man kan få behov for å bytte brille. Etterhvert vil man ikke oppnå godt syn selv med brille. Lysskyhet og blendingsfenomener er også vanlig.

Hva bør øyeundersøkelsen inneholde?

Synsprøve, full øyeundersøkelse i spaltelampe med trykkmåling og oftalmoskopi, eventuelt OCT.

Hvordan behandles grå stær?

Behandlingen er kirurgisk. Den ugjennomsiktige linsen byttes ut med en kunstig linse. I noen tilfeller kan det være aktuelt å la den kunstige linsen korrigere for tidligere brytningsfeil, slik at også brillebehovet blir mindre etter operasjonen. Legene ved øyehelseklinikken vil kunne informere om slike forhold dersom det er aktuelt og henvise videre til kirurgi.

Etterstær

Etterstær forekommer hos en del som opereres for grå stær. Det skyldes at den gjenværende som omslutter linsen blir ugjennomsiktig. Da kan synet bli uklart igjen. Etterstæren behandles effektivt og smertefritt med en spesiell type laser.

Kan grå stær forebygges?

Til en viss grad, ved å beskyttet øynene mot UV-stråling med solbriller.

Grå stær kan føre til nedsatt syn/tåkesyn, svekket fargesyn og svekket kontrastsyn.

Foto: Norges Blindeforbund

Ved grå stær er det fordunklinger i øyets linse.

Foto: Norges Blindeforbund

Hva er glaukom?

Ved glaukom, også kalt grønn stær, er trykket inne i øyet for høyt. Det høye trykket kan over tid skade fibrene i synsnerven, slik at det oppstår blinde flekker i synsfeltet. Ubehandlet vil tilstanden kunne føre til blindhet. Høyt trykk alene er ikke forklaringen til glaukom, da moderat forhøyet trykk kan forekomme uten synsskade. Motsatt utvikler et fåtall glaukom også med øyetrykk innenfor normalområdet. Det finnes flere ulike typer glaukom, hvorav den vanligste i vår befolkningsgruppe er ”primært åpenvinklet glaukom”.

Hvordan merker jeg om jeg har glaukom?

De fleste har ingen symptomer. Sykdommen oppdages oftest ved tilfeldig trykkmåling hos fastlege eller optiker, som henviser videre for endelig diagnose som skal stilles av øyelege. Vi ønsker at tilstanden skal oppdages lenge før pasienten selv merker bortfall i synsfeltet. Takk derfor ja til trykkmåling hos optiker! Ved kjente risikofaktorer som for eksempel glaukom hos slektninger eller tidligere skade mot øyet, bør øyeundersøkelse foretas i 30-40-års-alderen.

Hva bør øyeundersøkelsen inneholde?

Følgende undersøkelser vil være aktuelle: Måling av synsstyrke (vanlig synsundersøkelse), øyetrykk (med applanasjonstonometer, hornhinnetykkelse, undersøkelse av kammervinkelen (med gonioskopi), undersøkelse, fotografering og OCT av synsnerven, synsfeltundersøkelse (med automatisk perimetri).

Hvordan behandles glaukom?

All glaukombehandling i dag tar sikte på å redusere trykket i øyet. De fleste med diagnosen glaukom vil trenge medikamenter i form av øyedråper for å oppnå akseptabelt øyetrykk. Denne behandlingen kan være krevende å følge opp, pga bivirkninger eller problemer med å motivere seg til å dryppe hver dag. Kontakt oss gjerne for konsultasjon dersom behandlingen du mottar er plagsom eller vanskelig å gjennomføre. Øyelegene ved øyehelseklinikken har ekspertise på tørre øyne og kan hjelpe deg å minimere bivirkningene. Annen behandling som kan være aktuell er laser og kirurgi.

Avansert grønn stær med synsfeltinnskrenkning.

Foto: Siri Berrefjord/Norges Blindeforbund

Hva er AMD?

Aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er den vanligste årsak til alvorlig, irreversibelt synstap hos personer over 60 år. AMD rammer makula lutea– den gule flekken i netthinnen. AMD forekommer i en tørr, mildere form og en våt, raskt progredierende form.

Hvordan merker jeg om jeg har AMD?

AMD går ut over skarpsynet og lesesynet. AMD rammer begge øyne, men gjerne det ene før det andre. Sjekk deg selv ved å holde for det ene øyet. Ved mistanke om AMD bør man ikke vente lenge på time hos øyelege. AMD er i noen tilfeller arvelig. Dersom man har en nær slektning med AMD bør man selv undersøkes rundt 60 års alder, selv om synet er bra.

Hva bør øyeundersøkelsen inneholde?

Måling av synsstyrke (vanlig synsundersøkelse), generell øyeundersøkelse og oftalmoskopi vil kunne gi diagnosen. Måling av makulas tykkelse med OCT er avgjørende for å kunne kontrollere AMD og skille våt fra tørr AMD.

Hvordan behandles AMD?

Tørr form: Det finnes ingen etablert behandling for tørr AMD per i dag, men det forskes på området, og antagelig vil det komme behandling i nær fremtid. Også tørr AMD kan gi betydelige synsplager. Filterbriller og ulike synshjelpemidler kan hjelpe. Kontakt oss gjerne for undersøkelse og råd.

Våt form: De siste 10-12 årene har man kunnet tilby behandling for våt AMD i form av et medikament som sprøytes inn i øyet, såkalt anti-VEGF. Anti-VEGF har vært revolusjonerende for synet til pasienter med AMD.

Hva kan jeg gjøre selv?

Tørr AMD kan gå over til våt, og da haster det med å komme i gang med behandling. Derfor er det viktig å kjenne til hvorvidt man har AMD eller er disponert for å få AMD, og å teste seg selv hjemme med Amslers rutenett.

Man kan til en viss grad forebygge utvikling av AMD dersom man starter tidlig, f.eks. ved røykeslutt, bruk av solbriller og visse kost-tilskudd. Ved Øyehelseklinikken vil vi kunne gi råd angående forebygging av AMD.

Aldersrelatert makuladegenerasjon kan føre til nedsatt syn, at rette linjer oppleves som skakke og bøyde og en flekk sentralt i synsfeltet.

Foto: Norges Blindeforbund

Netthinnebilde med aldersrelatert makuladegenerasjon.

Foto: Norges Blindeforbund

Hva er diabetes

Diabetes er en kronisk sykdom som krever mye oppfølging, også i den delen av livet hvor man er mest aktiv. Man må møte til jevnlig øyeundersøkelse også dersom man har godt syn ved diabetes, såkalt screening for diabetesretinopati. Ved diabetes har man alt å vinne på øyeundersøkelse fordi de mest alvorlige øyekomplikasjonene kan forebygges dersom man setter inn tiltak i tide. Vi ønsker å etterstrebe rask time på et tidspunkt som passer deg.

Hvilke øyeproblemer kan jeg få ved diabetes?

Diabetes kan gi en rekke øyekomplikasjoner, hvorav de vanligste er 1) grå stær og 2) forandringer i de små blodårene i netthinnen, såkalt diabetesretinopati.

Hva bør øyeundersøkelsen inneholde?

Ved moderne diabetes-oppfølging av øynene kreves foto av netthinnen, og mulighet for å utføre OCT ved behov. Du vil få spørsmål om disse verdiene; HbA1c, blodtrykk, og kolesterol. Dersom du ikke kjenner dem kan vi hjelpe deg med å få tatt en blodprøve eller få ordnet med time hos fastlege. Også andre verdier kan ha betydning, som hemoglobin og nyrefunksjonsprøver. Vi kan også henvise til spesialist i indremedisin eller diabetespoliklinikk på sykehus dersom det er ønskelig.

Hva skjer dersom man finner diabetesretinopati?

Ved mild diabetsretinopati kreves ingen tiltak, kun oppfølging. Ved alvorlig diabetesretinopati kan både laser, kirurgi, og medikamenter som settes inn i øyet være aktuelt. Ved behov vil man henvises til øyeavdeling hvor slik behandling foregår. En god og presis henvisning kan være tidssparende og gjøre at man får raskere riktig behandling på sykehuset.

Foto: Maria Vinkenes/Norges Blindeforbund

Hva er tørre øyne?

Tårefilmen er en tynn hinne som fukter og ernærer øyets overflate. Tårefilmen består primært av lipider (olje), vann og muciner (slim). Lipidene produseres av fettkjertler i øyelokkene og bidrar til å utsette fordampningen av tårefilmen. Vannet utskilles av tårekjertelen og er et reservoar av løste karbohydrater, proteiner, oksygen og uorganiske salter. Mucinene produseres av begerceller i bindehinnen og binder tårefilmen til hornhinnen. Tårefilmen fordamper naturlig fra øyets overflate. Overskytende tårefilm dreneres fra øyet via tårepunktet på nedre og øvre øyelokk via tårerørene og tåresekken til nesen.